Fakta og nøkkeltall

For skoleelever

Er du skoleelev og lurer på hva vi driver med hos Forus Energigjenvinning og hvorfor det er viktig? Her får du svar.

OM E​NERGI
Energi er evnen til å utføre arbeid. Energi får biler til å bevege seg langs veien og båter over vannet. Den får en kake til å heve seg i ovnen og holder isbiter frosset i fryseren. Den spiller dine favorittsanger på radioen og lyser opp hjemmet ditt.

Energi eksisterer i mange former — varme (termisk), lys (strålende), mekanisk, elektrisk, kjemisk, eller kjernekraft. Det finnes to hovedtyper energi — lagret (potensiell) energi og arbeidende (kinetisk) energi.

Energi er i alt. Vi bruker energi til alt vi gjør — fra å spille fotball til å sende astronauter ut i rommet. For eksempel inneholder maten du spiser kjemisk energi som kroppen din lagrer. Denne frigjøres så når du bruker den til å arbeide, leke, spille fotball eller lese lekser.

Et viktig prinsipp er at energi aldri kan oppstå eller forsvinne — den kan bare gå over fra en form til en annen. Det er dette vi jobber med hos Forus Energigjenvinning.

OM MILJØ OG KLIMAENDRINGER
Helt siden den industrielle revolusjonen i andre halvdel av det 18. århundre, har behovet for energi til å drive maskiner og fabrikker stadig økt. Også energibehovet til bolighus og kontorbygninger har økt.

Men mye av energien som brukes til lys og varme i våre hjem kommer fra energikilder som kull og olje — fossilt brensel. Brenning av disse drivstoffene skiller ut klimagasser, som for eksempel CO² og Metan.

Økte utslipp av klimagasser gjennom menneskelig aktivitet bidrar til global oppvarming. Global oppvarming viser til en gjennomsnittlig økning i jordens temperatur, som igjen fører til endringer i klimaet. En varmere jordklode kan føre til endringer i det mønsteret som regn- og nedbør oppstår. En varmere jordklode kan også føre til at isen på nord- og sørpolen smelter og at havnivået stiger. Det fører igjen til store konsekvenser for både planter, dyr og mennesker.

Å bruke strøm er ikke galt. Vi må bare være smarte i måten vi bruker den og i måten vi produserer den. Forus Energigjenvinning er en del av løsningen.

REN ENERGI PÅ MILJØETS PREMISSER
Vi kaster mer og mer søppel. Fra å ikke kaste mer enn 25 kilo søppel i 1950, har tallet økt til 433 kilo avfall i snitt per innbygger i 2016. Regner man med forbruksavfall fra næringslivet øker tallet ytterligere til 490 kilo per innbygger. Hva skal vi gjøre med alt søppelet vårt? En løsning er å brenne det.
Det ble brent om lag dobbelt så mye avfall i 2014 som i 2004. Av de 1,3 millionar tonn avfall som ble brent i 2014, var 350 000 tonn sortert materiale, for det meste treavfall. Om lag 965 000 tonn var blanda restavfall.

Mye søppel og avfall er biomasse som inneholder biogene materialer i form av for eksempel papir, papp, matrester, gress, blader, tre, og lærprodukter. I motsetning til for eksempel olje og kull som vi en dag vil gå tom for på planeten vår, er biomasse en fornybar energikilde fordi vi alltid kan dyrke flere trær og avlinger. Samtidig vil det alltid bli produsert mye søppel og avfall i et moderne samfunn.

Hos Forus Energigjenvinning energigjenvinnes 1) søppel som frigir energi i form av varme som brukes til å lage damp til oppvarming av bygninger (fjernvarme) eller til å generere elektrisitet. Før søppelet brennes blir metall sortert/trekt ut ved hjelp av magnet før det kvernes. Usortert metall leveres for materialgjenvinning 2).

Forus Energigjenvinning har kapasitet til å energigjenvinne ca. 110 000 tonn avfall i året, som gir 225 GigaWattTimer (GWh) disponibelt til fjernvarme og 50 (GWh) GigaWattTimer strøm. 50 (GWh) GigaWattTimer strøm tilsvarer årsforbruket til 2 500 husstander eller 25 000 elbiler. Dette gir en betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser dersom den samme energien hadde blitt produsert gjennom bruk av fossilt brensel.

I tillegg reduserer brenning av avfall mengden søppel som ellers ville havnet på deponi. I 2010 ble det brent 46.805 tonn avfall hos Forus Energigjenvinning. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årsproduksjon av avfall for 95.521 nordmenn. Tenk hvis alt dette bare hadde blitt liggende?

SLIK FUNGERER GJENVINNINGSANLEGGET
Vil du vite hvordan energigjenvinningsprosessen fungerer? En beskrivelse av prosessen finner du her.

1) Energigjenvinning er å omdanne avfall til energi, til produksjon av fjernvarme, elektrisitet og industridamp. Forbrenning med energigjenvinning sørger for at avfall fra husholdninger, kommunale virksomheter og næringsliv, som ikke kan materialgjenvinnes, kommer til nytte i stedet for at det deponeres

2) Materialgjenvinning betyr å gjenvinne avfallet slik at de ulike materialene kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter: 

  • Metall smeltes om til nytt metall.
  • Papp, papir og kartong brukes til nye celluloseprodukter.
  • Plast blir til ny plast.
  • Trevirke brukes til fyringsbriketter og energiproduksjon.
  • Glass brukes til nytt glass, fyllmasse og isolasjon.

Kilder:
SSB
Avfall Norge